Ja eller nei til dødsstraff? For meg kommer det litt an på når jeg blir spurt. Som oftest vil jeg tro svaret er nei, men det er nok ofte jeg ville sagt ja også. Det begås mye grov kriminalitet, og når man står midt oppi det, og med voldsomt mediakjør hvor stygge detaljer brettes ut, så er det ikke så merkelig at mange ønsker innføring av dødsstraff også i Norge. Og det er heller ikke så vanskelig å tenke seg at om en i familien, eller en god venn, er blitt utsatt for grove kriminelle handlinger, så kan en fort se på dødsstraff som løsningen.Men er egentlig dødsstraff en god straff? Det er iallefall enkelt, for den som dømmes til døden slipper å endre seg selv. Han slipper å tenke over det vonde han har påført andre mennesker. Sitter han flere år i fengsel derimot, så er han faktisk nødt til å tenke over det han har gjort. Og det er faktisk ikke sånn at norske fengsler kan sammelignes med hotellopphold. De som påstår det, kan ikke ha satt sine bein i et fengsel. Lengden på straffene her i landet derimot, se det er en helt annen diskusjon. Men det kan ikke være mye tvil om at om en skal snakke om den reelle alminnelige rettsoppfatning (altså ikke det juridiske begrepet) så er nok straffenivået her i landet altfor lavt.
Øye for øye, tann for tann? Tja, kanskje det. Men jeg tror nå kanskje ikke pårørende eller offer vil ha det så veldig mye bedre med seg selv om drapsmannen eller overgriperen drepes av staten. Jada, de slipper å møte vedkommende ute i det fri flere år senere. Men ugjerningen blir likevel ikke ugjort.
Link: 1,2,3
10.11.2009. kl.23.00
SvarSletthei det er viggo kristiansen her du, har alene permisjon fra ila landsfengsel i dag til fredag,
kom opp til bane heia i morgen i kristiansand ved 3 stampe så kan vi snakke sammen der ok.
Nei, gjerningen blir kanskje ikke ugjort av en henrettelse, men det hindrer personen å gjøre noe slikt en gang til. Hvis noen du er glad blir drept så tror jeg du ville ønske å se gjerningsmannen død. Det ville hvertfall jeg
SvarSlettSå vidt jeg vet er det ingenting som heter Ila landsfengsel anonym kl 23.00. Det heter vistnok Ila fengsel, forvarings -og sikringsanstalt, og om Viggo sitter der så tror jeg nok han hadde visst hva det het. Men jada, kjøper poenget ditt.
SvarSlettOg anonym kl 0001, du har sikkert rett i at mange tenker sån om en gjerningsmann som har tatt livet av et familiemedlem eller en kjær venn. Men jeg tror nå likevel at når alt kommer til alt, så kan ikke et nytt drap lette humøret. Dessuten er det da faktisk mulig å minimere risikoen for at de som har drept dreper igjen uten å innføre dødsstraff.
Det er ingen tvil om at det finnes personer som aldri mer burde få leve i frihet. Ikke bare fordi de ikke fortjener det, men mest av alt for å beskytte oss andre.
SvarSlettMen døden? Er det egentlig noen straff da - vi skal jo alle dø? Jeg mener, hvis alternativet er å leve resten av livet i et bur, så har man vel i prinsippet tapt alt allikevel. Og drapsmannens død kan aldri gi rettferdighet for offerets pårørende, for de vil aldri få tilbake det de mistet uansett.
Da koker det hele ned til hvorvidt dødsstraff er allmennpreventivt - altså hvorvidt det hindrer noen fra å gjøre den samme ugjerningen. Og akkurat det argumentet er egentlig nokså ulogisk. For hvis ikke 30-40 år eller livstid i fengsel er nok til å stoppe deg fra å drepe med overlegg, hvorfor skulle da dødsstraff gjøre noen forskjell? Det er ingen som ved bevissthet spekulerer i risikoen for å måtte sitte 30-40 år eller resten av livet i fengsel. Felles for de fleste som begår et overlagt drap er nemlig den totale overbevisningen om at de aldri vil bli tatt. De få som kanskje regner med å bli tatt er utilregnelige og forstår ikke konsekvensene av handlingen. Da spiller det jo ingen rolle hva man setter straffen til - for de gjør det allikevel.
Når det kommer til norsk praksis så er det allikevel en vits. Personer som Viggo Kristiansen mfl. burde sittet inne resten av livet. Dagens praksis, der slike folk kan tråkke rundt på gata etter ti år, er helt forkastelig. Livstid burde bety livstid etter ordets rette forstand. Ikke 21 år, åpen soning og permisjoner etter halv straff, og tilbake i samfunnet etter 14 år. Øk strafferammen til reelt 40 år, og idømm reell livstid uten mulighet for permisjoner til rovmordere som Viggo Kristiansen. Ikke for de etterlattes rettferdighet, men av respekt for de etterlatte og for vår alles sikkerhet.